4 jan- 7 jan. Indore.

Etter å ha slappe av noen dager i Mumbai etter ulykken, så dro vi med tog til Indore, en by litt nord for Mumbai. Byen er kjent for en stort tegnspråkelig skole. Skolen har 550 døve elever. Det finnes bare en annen skole som også bruker TS, den mye mindre skole i Mumbai.

Skolens ledelse ville så veldig at vi skulle holde noe fordrag. Om hva? Hva som helst! Vi satt lenge og lure. Tilslutt ble vi enig om å holde en par teaterstykke om Empowering, Audism og Deafgain. Tre viktige begreper for døve.


Vi likte stedet veldig og bestemte oss for å støtte skolen med 1001 rs (å ha 1 rs på slutten er en lykketall i India). Prøv å finne oss i folkhavet!

2 jan. Vi krasjet med bilen!

Da vi kjørte hjem fra Goa, så krasjet vi med bil. Det var etter vi har kjørt rundt 8 timer. Det var Vicky som kjørte, han var våken. Har nettopp hatt sin tre-timers hvil etter at Clemens kjørte. Men det skjedde noe som han ikke kunne gjøre noe med. Det var et stort stein midt i veien. Vicky trodde først at det var en plastpose og oppdagte steinet altfor sent. Bilen var i ca 120 km/t og alle fire hjuler kom opp i luften. Så snurret bilen rundt midt i motorveien blant kjørende bil i stort farten to-tre ganger, så kjorte den ned i en grøft.

Vi alle kom fra det uten så mye som en skubbesår. Men bilen var ødelagt. Bensin rante under bilen, det var en hull i bensinkran. Hjule til foran og til venstre var helt ødelagt. Vi ventet flere timer før kranbilen kom og kjørte oss hjem til Bombay.

25 des -1 jan. Goa

På juleaften, så føltes det ikke som jul. Det eneste som minner om at det er jul er fattige barna som selger skittende nisselua blant biler som står kø. Vi haster oss sørover, til områden med masse strender, nemlig Goa.
1.juledag, briter som vi har avtalt om å møte der sør har arragnert julemiddag. Bildet ble tatt etter middagen. Her er vi 6 briter, 4 belgiere, 2 indere, 1 franskmann, 1 koreaner, 1 østerriker og 1 nordmann. De andre dro dagen etter 1.juledag. Vi ble værende på Goa fram til nyttår.



Vi feiret nyttår ved stranden sammmen med en gruppe døve bombayere.

20-23 des. Reisen i nord.

Lynreisen vår i nord startet. Vi dro med en gruppe på 14 indere (alle fra Mumbai) og 3 ikke-indisk; meg, Clemens og Eun Jung (en jente fra Korea som også deltok på Frontrunners, som har hoppet inn i turen vår og skal være med oss flere uker framover.) Vi skulle se mest som mulig på kort som mulig tid. Det var indere som planlagte turen først, vi hoppet inn da vi fikk høre om turen. De var mest interessert i å besøke berømt bygning og ikke i indisk kultur. De hadde kort tid før de måtte tilbake til Mumbai for å start på jobb/skole igjen. Derfor lynturen.

Først stopp er i Amritsar og vi fikk se den gylne tempel, sikhisms helligst sted på jorden. Jeg fikk problem med magen den dagen og kastet opp flere ganger. Men bitet tenner sammen og dro til tempelen. Ikke pokker om at jeg skulle gå glipp av det!

Nest stopp var grensen til Pakistan. Vi gikk inn i ingenmannsland og der var det en militærshow med masse tilskuer.



Taj Mahal! Vi ble først forskrekken over prisen på billett. Billettpris for indere koster det samme som en brus i India, 20 rs, (2,5 kr). Men for ikke-indere koster det samme som to kortbukse 750 rs, (94 kr)! Men inn i Taj Mahal ble alt dette glemt og vi måpet av bygningen som har plassen i listen over verdens 7 nye underverke.

16-20 des. Dehli

Vi dro raskt videre til Dehli fra Mumbai. Men der ble vi skuffet. Byen er fargeløs. Store bileveier, snoppete regjeringbygning og en kjedelig marked der de selger dårlige kopier dyrt. Vi deltok på en internasjonal tegnspråk konferanse (Sign 4), var en par spennende fordrager. Men Dehli er ikke det jeg komme til å huske best om India.


Gandhis graveplassen. Ikke merkeverdig, men vi må jo dra dit når vi først er i nærheten?
Foran "The red fort", fint plass til å ta bilder. Men hvor er kultur, hvor er den indisk gløden som jeg har hørt så mye om? På bildet så er det tre døve briter som vi dro rundt Dehlis sentrum sammen med.
Foran porten til konferanseshus. Pyntet foran porten er typisk indisk og er av små fargerik blader som tilsammen danner et bilde. Europere som ikke var vant til den type kunsten trådde ofte over bildet. Smilende indere kom raskt til stedet og rettet det opp.

13-15 des. Mumbai

Kultursjokk er en faktum. Fattigdom, stikende WC, tetthet og mye annet rart. Og vi skal være her i ti uker! Lurer på hvordan resten av turen skal være.