Vi har mellomlandet i landet og fikk se en av verdensunderverk!
11 des. London
Jeg hadde hjertet i halsen. Det var ingen folk der. Ingen var foran ”Egypt Air, Cairo”- bagasjeinnlevering. Men stahet vant. Jeg og Clemens kunnet ikke la oss tro det full ut før vi var helt inntil kassen. Yes. Der var det et par ansatt som var på ferd til å gå. Vi stanset dem, de kunne hjelpe oss. En rask telefon senere ble vi møtt med en smil. Jo visse, vi kunne være med på flyet.
Det som skjedde var at vi feilbegrenset tid med en time. Noe som gjorde at vi kom fram en time senere til flyplassen enn vi har planlagt. Vi kom fram 55 minutter før fly skulle dra. Siste sjanse for innsjekking var en time før, men vi var heldig. Det var snakket om minutter. Kom vi en par minutter senere hadde de ansatt gått og vi ble utstengt. Når vi så tilbake på hvor sinnsykt heldig vi har vært, så er det skremmende:
1. Terminal 3, vår terminalen, lå nærmest T-bane stasjonen og vi sparte tid på det.
2. Det var få folk der akkurat da. Vi ville ha tapt et par minutter om det var mange der.
3. T-bane var presist.
4. Ansatte på bagasjeinnlevering nølte lenge nok til at vi nådde fram.
5. Til sist, men det best lykketreffende var at T-Bane til normalt skulle stoppe ved terminal 4 før terminal 3 og sto der i 8 minutter. Men akkurat da ble det endret til at en egen T-bane kjørte til Terminal 4 og T-bane vi satt kjørte direkte til Terminal 1,2 og 3 uten å ha stanse først.
Når vi satt oss tilslutt i flyet kunnet vi ikke gjøre noe annet enn å le. Vi lo så at tårer trinne. Uten å ha spesiell grunn til det. Vi var så forbannet, jævel svinheldig.
Det som skjedde var at vi feilbegrenset tid med en time. Noe som gjorde at vi kom fram en time senere til flyplassen enn vi har planlagt. Vi kom fram 55 minutter før fly skulle dra. Siste sjanse for innsjekking var en time før, men vi var heldig. Det var snakket om minutter. Kom vi en par minutter senere hadde de ansatt gått og vi ble utstengt. Når vi så tilbake på hvor sinnsykt heldig vi har vært, så er det skremmende:
1. Terminal 3, vår terminalen, lå nærmest T-bane stasjonen og vi sparte tid på det.
2. Det var få folk der akkurat da. Vi ville ha tapt et par minutter om det var mange der.
3. T-bane var presist.
4. Ansatte på bagasjeinnlevering nølte lenge nok til at vi nådde fram.
5. Til sist, men det best lykketreffende var at T-Bane til normalt skulle stoppe ved terminal 4 før terminal 3 og sto der i 8 minutter. Men akkurat da ble det endret til at en egen T-bane kjørte til Terminal 4 og T-bane vi satt kjørte direkte til Terminal 1,2 og 3 uten å ha stanse først.
Når vi satt oss tilslutt i flyet kunnet vi ikke gjøre noe annet enn å le. Vi lo så at tårer trinne. Uten å ha spesiell grunn til det. Vi var så forbannet, jævel svinheldig.
Hva skal vi gjøre i India?
Det hele startet veldig enkelt. Jeg går på Frontrunners, en internasjonal lederstudie for døve, i Danmark. Der bodde jeg i samme hus som to fra India, Vicky (en gutt!) og Shafique. Jeg har alltid likt India med den kulturelle mangfolden de har. Jeg har sett filmer og lest en par bøker om landet. Likevel satt jeg og måpte av det de fortalte om India.
En del av lederstudien, så skal vi være ute i praktisk lederarbeide. Vi skulle selv velge hvor. Noen dra til hjemmelandet og andre til annet land. Jeg har egentlig tenkt å jobbe hjemme i Norge. Men da Clemens fra Østerriket bestemt seg for å dra til India ble jeg fristet. Etter å bli ordentlig kjent med Clemens og funnet ut at han er en ordentlig og god person bestemt jeg meg for å også dra til India.
Etter mye fram og tilbake ble vi delt i to på praktisk arbeide. Clemens skulle lære indere i Døvforbundet å opprette en hjemmeside. Han er god til det. Jeg ble bedt om å holde en teater-wordshop. Etter å ha arbeide med programmet en stund så har jeg bestemt meg for å fokusere på August Boals teaterlæren. (Se hva det innholder: http://no.wikipedia.org/wiki/Augusto_Boal) Det er en effektiv måte å bekjempe undertrykkende på. Det er noe som jeg vil lære til undertrykkende døve indere. Jeg vil også prøve å tenne ild på teaterglede til unge døve. Prosjektet skal vare i 2 timer, 5 dager i uke, og det i tre uker.
Vi skal reise rundt og lære Indisk kultur å kjenne først. Vi skal reise rundt med Vicky og en jente til fra Frontrunners. Hun er fra Sør-Korea, Eun Jung. Bli nok godt å reise rundt med en vaskeekte indere og møte venner hans. Arbeidene våre skal start 7 jan og vare til 26 jan. Fra 26 jan til 18 feb skal to til som vi kjenner komme. En jente fra Frontrunners, Alice fra Kina, og hennes kjæreste David fra Østerriket. Vi har ikke planlagt hva vi skal gjøre da. Vi skal bare ta det som komme.
Akkurat imens jeg skriver dette, sitter jeg og Clemens i Kairo flyplassen (mellomlanding). Jeg og Clemens skal ta fly til Mumbai om 83 minutter!! Vi er framme imorgen tidlig!
En del av lederstudien, så skal vi være ute i praktisk lederarbeide. Vi skulle selv velge hvor. Noen dra til hjemmelandet og andre til annet land. Jeg har egentlig tenkt å jobbe hjemme i Norge. Men da Clemens fra Østerriket bestemt seg for å dra til India ble jeg fristet. Etter å bli ordentlig kjent med Clemens og funnet ut at han er en ordentlig og god person bestemt jeg meg for å også dra til India.
Etter mye fram og tilbake ble vi delt i to på praktisk arbeide. Clemens skulle lære indere i Døvforbundet å opprette en hjemmeside. Han er god til det. Jeg ble bedt om å holde en teater-wordshop. Etter å ha arbeide med programmet en stund så har jeg bestemt meg for å fokusere på August Boals teaterlæren. (Se hva det innholder: http://no.wikipedia.org/wiki/Augusto_Boal) Det er en effektiv måte å bekjempe undertrykkende på. Det er noe som jeg vil lære til undertrykkende døve indere. Jeg vil også prøve å tenne ild på teaterglede til unge døve. Prosjektet skal vare i 2 timer, 5 dager i uke, og det i tre uker.
Vi skal reise rundt og lære Indisk kultur å kjenne først. Vi skal reise rundt med Vicky og en jente til fra Frontrunners. Hun er fra Sør-Korea, Eun Jung. Bli nok godt å reise rundt med en vaskeekte indere og møte venner hans. Arbeidene våre skal start 7 jan og vare til 26 jan. Fra 26 jan til 18 feb skal to til som vi kjenner komme. En jente fra Frontrunners, Alice fra Kina, og hennes kjæreste David fra Østerriket. Vi har ikke planlagt hva vi skal gjøre da. Vi skal bare ta det som komme.
Akkurat imens jeg skriver dette, sitter jeg og Clemens i Kairo flyplassen (mellomlanding). Jeg og Clemens skal ta fly til Mumbai om 83 minutter!! Vi er framme imorgen tidlig!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
